Veibeskrivelse til Vivestad kirke, Vivestadlinna 455
Den eldste av kirkene i Re, Vivestad kirke, har temmelig sikkert vært en stavkirke. Den finnes omtalt i biskop Eysteins jordebok og var viet til Peter og Paul. I 1628 ble det oppført en tømmerkirke som antakelig etterfulgte den nedrevne stavkirken. Denne tømmerkirke var en ganske enkel bygning med stort kraftig tårn foran vestgavlen og avlangt firkantet skip med galleri og kor. Den hadde ca. 100 sitteplasser. Denne tømmerkirken brente i 1911 og dagens kirke ble bygget i 1913-14. I 1970-årene gjennomgikk Vivestad kirke en stor reparasjon utvendig.
Helbredende kraft
Vivestad kirke var en av tre lovekirker i Vestfold. Begrepet lovekirke har sin rot i det forhold eller den forestilling, at folk måtte love kirkene noe - gi noe, for å få nåde og tilgivelse eller helbredelse. Kirken var i likhet med Løvøykirken reist ved en kilde man trodde hadde helbredende kraft, og til disse kirkene valfartet folk for å søke helbredelse eller for å gi en gave. Ved Vivestad kirke kom dette til å foregå i lang tid etter reformasjonen med øvrighetens tillatelse, selv om det ikke var i pakt med den nye lære. Og spesielt St. Hansaften valfartet folk til Vivestad fordi det ble holdt gudstjeneste i denne kirken.
Rik kirke
I kirkeregnskapene ser vi at gaver enkelte år er ført til inntekt, og vi ser at Vivestad kirke har forholdsvis store beholdninger. I åra 1626 -28 hadde man midler nok til å reise en ny kirke, og etter denne tid økte beholdningene slik at Vivestad kirke i 1652 hadde en kontantbeholdning på 719 riksdaler. Ramnes kirke hadde samtidig en gjeld på 59 riksdaler og Fon kirke skyldte kirkevergene 6 ½ riksdaler. På tross av god økonomi var kirken sparsomt utstyrt.
Døpefonten
Døpefonten ble reddet ut da kirken brant i 1911. Dåpsfatet er av hamret messing og er nøyaktig som det i Hedrum kirke.
Altertavlen
Altertavlen i Vivestad kirke er fra 1667 og er en gave fra Anders Madsen og hustru Karen Olufsdatter Stranger. Altertavlen er en av de fire slike tavler i Norge utført av den kjente danske mester Abel Schrøder. Motivet er nattveren, korsfestelsen og oppstandelsen. Den er typisk barokk med sin "bruskbarokk", hvor det ikke finnes arkitektoniske elementer, men hvor alt myldrer i bløte organiske former, som går over i hverandre. Abel Schrøder ga imidlertid ikke helt slipp på renessansens regelbundethet, så vi finner fremdeles søyler, gesimser og friser i hans altertavler.
Prekestolen
Prekestolen er også barokk i sin utforming, men har likevel mye mer av renessansens preg over seg. Harry Fett (1904) mente at prekestolen også var skåret av Abel Schrøder, mens arkiteket Carl Berner (1911) ikke tror at det er Abel Schrøder som er mester for prekestolen. Han tror den er skåret av en annen mester og enda eldre enn altertavlen, for den bærer Christian den fjerdes monogram.
Kirkeklokkene
Det er to kirkeklokker støpt hos Olsen Nauen i 1911 0g 1913. Den fra 1911 har følgende inskripsjon: "Til Herrens pris til menneskers gjennom Vivestad dal jeg sender min røst saa vide jeg lader min Klang utgaa at samle til Kirke store og små".
Orgel
Orgelbygger Søren Gangføt har bygget orgelet i 1978. Orgelet har 8 stemmer.
For ytterligere opplysninger om Vivestad kirke se heftet om Vivestad Kirke skrevet av sokneprest Ernst Orstad.