En god tradisjon

Sizzi Sofia ble båret til dåp i en silkedress, som også ble brukt av hennes to storebrødre: Caspar Leander (7) og Teo Christoffer (4).  -Vi hadde ikke noen tradisjon for dåpskjoler i familien, sier mor Ida Solberg, så vi fikk sydd en drakt i silke med blå sløyfe på da vi var på ferie i Thailand før eldstemann skulle døpes. Nå har Ida supplert denne drakten med et dåpsskjørt hun har sydd selv, og erstatte den blå sløyfen med en rosa.
-Jeg håper at dette skal bli en dåpskjole som kan gå i arv og kan brukes av våre barns barn igjen, sier Ida.

Tradisjon
For både Idas familie og pappa Richards familie har dåp vært tradisjon, noe de ønsker å føre videre.
-Vi har ikke et spesielt bevisst forhold til den kristne troen og går ikke ofte i kirken annet ved julaften og spesielle anledninger, og som for eksempel da barna får utdelt 4-års bok og 6-års bok, sier Ida. Dåp synes hun imidlertid er viktig slik at barna kan bli en del av kirken. Etter hvert som årene går vil barna lære mer om både det kristne livssyn og andre livssyn. Så må det bli opp til dem når de vokser til om de vil konfirmeres og være medlem i kirken, sier hun.
Dåp blir en anledning til å samle familien, så også for familien Solberg. Etter dåpsgudstjenesten i Våle kirke var dåpsfølget samlet hjemme hos familien Ida og Richard Solberg til mat og kaker.  

Færre dåp
Statistikk for dåp for hele landet viser at færre velger å døpe barna. I Re har vi de siste årene hatt i snitt på 60 dåp i året. Det tilsvarer at i underkant av 6 av 10 fødte barn døpes her i Re. Dette har holdt seg relativt stabilt de siste fem årene. På landsbasis har imidlertid dåpstallet gått ned med nærmere 15 prosent i løpet av de siste fem årene. Dersom vi går lengre tilbake i tid ser vi at nedgangen også gjør seg gjeldende i Re. For 10 år siden ble 7 av 10 fødte barn i Re døpt.

Døp dem til Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn

Ordene er hentet fra Jesus sin avskjed med disiplene. Da Jesus sitt oppdrag på jorden var fullendt, var de nærmeste disiplene samlet.

Av Ragnhild Christophersen, sogneprest i Re

De fikk i oppgave å bringe Guds gode evangelium videre ut. Ut til alle – ja, hele verden var adressater. Der på fjellet lød misjonsbefalingen eller dåpsbefalingen som er utgangspunktet for at mennesker i nærmere 2000 år har blitt døpt med den kristne dåp.

Skaper noe nytt
Helt fra den tidligste kristne tid ble de som sluttet seg til troen på Jesus Kristus døpt, ofte med hele sitt hus. Dåpen er den absolutte gaven! I vår kristne tro, tror vi at dåpen gir frelse. Helt uavhengig av menneskers prestasjon – det handler for oss alle om å ta imot som et lite barn, enten en blir døpt når en er fersk her i verden eller har fått noen år på seg.
Dåpen er et sakrament – en hellig handling som skaper noe nytt! Vann og ordene sammen.
Vi forenes med den levende Gud. Dåpens løfter gjelder ut over alt vi kan se og forstå.

Dåpen gir håp!
Dåpen er en engangshendelse – og en prosess. Å leve som et døpt menneske er å leve med en livslang nysgjerrighet på hva dåpens gave er. Dåpen er både en gave og en oppgave. Gave fordi vi skal få se oss selv som skapt og elsket av den levende Gud, oppgave fordi vi er kalt til å være Guds hender og føtter og gi Guds kjærlighet videre til alle rundt oss.

Et ankerfeste
I Luthers lille katekisme oppsummeres dåpens gave slik: Dåpen virker syndenes forlatelse, frelser fra døden og djevelen, og gir evig salighet til alle som tror. Dette er Guds ord og løfte. Det er et bibelvers som omkranser livene våre. Ved dåp og ved kista når vi tar farvel. Et bibelvers som gir oss håp: Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde! (1 Pet. 1,3). Dette håpet gir en trøst om at livet er i Guds hender, uansett hva som skjer, også ut over vår levetid. Håpet blir som et ankerfeste. Dåpens lys forblir når livet slukner!