Meny
Påmelding
Våle menighetshus
Kalender
17 Desember
11:00 Gudstjeneste i Re Helsehus
17:00 Konsert, Våle kirke
18:00 Konsert i Ramnes Kirke
20 Desember
18:00 Konsert i Fon Kirke
24 Desember
14:00 Familiegudstjeneste i Undrumsdal Kirke
14:00 Familiegudstjeneste i Ramnes Kirke
14:00 Familiegudstjeneste i Vivestad Kirke
15:30 Familiegudstjeneste, Våle kirke
16:00 Familiegudstjeneste i Ramnes Kirke
25 Desember
11:00 Gudstjeneste, Ramnes kirke

Til Ettertanke

Til Ettertanke

Noen å snakke med?

Kirkens SOS

  Utskriftsvennlig side

Av Nils Øyvind Kjøl, sogneprest

Til Ettertanke

Til Ettertanke er hentet fra Re Menighetsblad som kommer ut sju ganger i året

Kom innenfor!

Av Nils Øyvind Kjøl, sogneprest

I boka “Mellom to verdener” forteller Kate Moorehead om hennes besøk ved Jesu gravs kirke i Jerusalem:Ansatte - Kjøl, Nils Øyvind
Jeg knelte utenfor graven, sammen med alle de andre besøkende. Da hørte jeg en stemme inni meg som sa ”Kom innenfor!” Jeg kan ikke forklare det, men stemmen sa bare helt tydelig og rolig og innbydende: ”Kom innenfor!” Jeg gjorde som stemmen sa. Jeg gikk inn i det som skal ha vært Jesu grav. Jeg kan ikke forklare hva som skjedde. Men da jeg gikk ut igjen, visste jeg at ingen ting i mitt forhold til Gud kom til å bli som før. 

Kom innenfor!
Men, vil noen si: det er så mye jeg ikke forstår!

- Hvordan kan Gud og Jesus være samme person?
- Hvordan kan Jesus kalle Gud ”far” når han selv er Gud?
- Når Jesus ber til sin Far, ber han ikke da til seg selv?
- Hvordan kan Gud være både Gud og menneske på samme tid?
- I en og samme person være både Far og Sønn!

Kom innenfor!
Det betyr ikke at du får svar på alt du lurer på. Det handler ikke bare om å forstå.

Lukas forteller hva som skjedde etter at gjeterne hadde hørt englene fortelle om Jesu fødsel:
Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. 

Kom innenfor!
Kom innenfor for å se, undres, være der, tilbe! Når vi møter noe vi synes er vanskelig å forklare og forstå, kan vi velge mellom tre muligheter:

- Avfeie det med at jeg ikke forstår.
- Prøve å forstå og forklare. Når vi tror vi har forstått, kan det hende at vi har mistet hele poenget.
- Undre seg over det som ikke kan forklares.

Lukas forteller hva som skjedde i stallen da gjeterne kom dit:
alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte.
De forstod det ikke – de bare undret seg, uten verken å avvise det eller å tro det.

Kanskje vi med vår trang etter å forstå og forklare går glipp av det viktigste?
Om vi avviser det vi ikke kan forklare eller forstå, blir det vi hører borte for oss.

Men om vi tør å bli i undringen, vil vi kanskje en dag kunne tro det, selv om vi fremdeles ikke kan forklare eller forstå.
Det handler om å komme innenfor og våge å leve i undringen, leve med det vi verken kan forklare eller forstå.
Maria våget nettopp det. Lukas forteller:
Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte.



**************************************

Sammen kan vi peke på Jesus

Dette bladet kommer ut når året er på det lyseste! En herlig tid!

Ved Sogneprest Sølvi Kristin Lewin

Vi feirer Sankthans til minne om Døperen Johannes. Han som forberedte Jesu komme, en stor mann, en stor profet, men han kjente sin plass. Han ryddet veien for Jesus. Han visste hvem Jesus er og prøvet å hjelpe til slik at andre også skulle se og tro at Jesus er Guds Messias, vår Frelser. Hans mest kjente vitnesbyrd er ”Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!” Joh 1,29. Ansatte - Lewin, Sølvi KristinDette synger vi når vi feirer nattverd sammen; ”Du, Guds lam…” Et annet sted sier Døperen; ”Han skal vokse og jeg skal avta”. Han gikk flere skritt til siden og lot Jesus innta scenen. Han satte lyskasteren på Jesus. Det sies at solen har snudd og at vi går mot mørkere tider. Solens gang kan hjelpe oss å tenke på Døperen og hans holdning som veirydder, pekefinger og lyskaster.

Nå er det vår tur til å finne vår plass i forhold til Jesus. Hvem er han? Er han relevant for mitt liv? Dette er noe vi stadig kan tenke over. Forhåpentligvis er ikke dette en statisk tilstand. Vi tror på en levende Gud! Som stadig er virksom. Jeg kjenner mange som erfarer dette. At Gud gjør en forskjell. Han er viktig for tid og evighet.

Kanskje vi skulle rydde plass til flere vitnesbyrd i våre sammenhenger? Hvor vi kunne dele og oppmuntre hverandre i troen. Vi trenger en ny frimodighet på å fortelle om Jesus i hverdagen. Dette handler mye om en innstilling, det kommer ikke av seg selv, men må bes fram. I kirken er det mye snakk om fornyelser, utviklinger og reformer. Den viktigste fornyelsen og utviklingen er den som skjer inni hver enkelt av oss ved Guds ånd.  Vi trenger også å kunne snakke om det som virkelig betyr noe for oss. Når vi deler våre erfaringer av det å være kristen så skjer det noe i våre sammenhenger.

Det er ikke alltid de store ordene som skal til. Tenk på Døperen Johannes. Jeg ser for meg en stor pekefinger. Han peker på Jesus. Se det mennesket!  Han er Guds sønn! Hans retning er Jesus.

Også vi skal peke på Jesus med måten vi er på og lever. Kirkene våre blir heller ikke fulle av seg selv. Det går an å invitere med venner og naboer til kirken, på gudstjenester og konserter. Det går an å samles noen venner for å snakke sammen om tro og liv. Mulighetene er mange.

Misjon handler ikke bare om å dra langt av gårde for å forkynne evangeliet. Vi er stolte over å ha både familiene Neergård og familien Monger som våre utsendinger i Mali. Misjon betyr sendelse. Guds sendelse av oss som kirke, som består av enkeltpersoner som deg og meg. Sammen skal vi få lov til å peke på Jesus og anbefale Ham; ” se Ham, tro Ham”. Han er det sanne lys som gir verden lys!

***********************************************************

Skal du delta i Farmen?

Livet handler mye om å tenke seg om, ut fra tanken handler vi og etterpå prater vi sammen om det som skjedde. 

Av: Bjørn Vidar Ulvedalen, kantor 

Bjørn Vidar UlvedalenI realityprogram på TV er det også gjengangeren: Deltakerne får oppgaver de må tenke igjennom, så kommer den delen som er morsomst for publikum; måten de løser oppgaven på. Etterpå forteller deltakerne om hva de tenkte og hva de følte underveis og hvordan de har det akkurat nå. 1. Mos 2, 8-9 og 3, 1-19 

Jesusfarmen – episode 1
I ”Jesusfarmen” hadde Gud lagt alt til rette for årets episode. Farmen var prydet med alle slags trær, “herlige å se på og gode å spise av”. Oppgaven var klar: De skulle leve som best de kunne i denne farmen, men en ting måtte de passe seg for: Livets tre som var plantet midt i hagen, skulle de ikke spise av! Hvem har ikke opplevd dette: To barn som leker sammen, de har masse leker å velge mellom, men til slutt er de bare opptatt av en av tingene, og den gjenstanden skaper heftig krangel. Voksne er da ofte kjapt ute med å si: Dere som har så mye å velge mellom, hvorfor må dere krangle? Kanskje tar til slutt mamma eller pappa vekke denne ene leken som skapte krangel og legger den vekk. I TV-programmene gjelder det og å løse oppgavene som gis, på best mulig måte, og den som henger etter med det, må til slutt ut! Det er ofte ikke nok å bare være best i klassen, du skal samarbeide med andre også. Men til slutt skal det kåres en vinner. I mellom tiden ryker den ene etter den andre ut av spillet. På dette punktet skiller Jesusfarmen seg ut med TV-farmen: I Jesusfarmen må alle som en ut, når det går som det går: De ble opptatt av det eneste treet de ikke fikk lov til å plukke frukt i fra. Slangen lokket kvinnen, kvinnen ga det videre til mannen, og ondskapens syklus er i gang. Gud blir vred og dømmer slangen til et liv i forbannelse, kvinnen til fødselssmerter og mannen til hardt arbeid. 

Tid til ettertanke?
Nå er det vel tid for ettertanke? Eller er det for sent..?Nå begynner en ny episode av farmen. Denne gang er det faktisk Gud som tenker seg om: han vil forsøke å redde farmen sin. For å gjøre det på en rettferdig måte, sender han deltakeren selv, faktisk sin eneste Sønn. Sønnen blir først født av en jomfru, Maria som har fått beskjed av farmens sjefsengel, Gabriel om Guds plan, at hun må føde Jesus, Guds sønn. Med smerter føder hun Jesus i en stall med dyrene som nærmeste besøkende. Fødselen skjedde mens de var ute på en strevsom reise. Når fødselen er over må de ut på en ny og tøff reise, da de blir varslet i en drøm om at Herodes vil drepe barnet som er født. En dristigere start på en episode kunne vi neppe fått! 

Utvelgelsen
Når Jesus ikke lenger er et barn, når han er voksen og skal starte på selve oppgaven med Guds farm, så blir han som andre farmendeltakere satt på prøve. Han blir av Ånden ført ut i ødemarken, der han, liksom Adam og Eva, må lytte til fristerens stemme. Men Jesus velger motsatt strategi, i stedet for å lytte til djevelens fagre løfter, ber han djevelen om å lytte til det som står skrevet i skriftene. Etter dette skal han velge sine meddeltakere til farmen. Da gjelder det vel å velge de klokeste, rikeste, sterkeste og de friskeste deltakerne? Her og skiller Jesusfarmen seg ut, i et samfunn med store klasseskiller, velger han de som står nederst på lista, fiskere, tollere m.fl. 

Bli med i neste episode!
Nå kan vi ikke gå igjennom alle farmenepisodene her, men minne om at sendetiden for programmet er kl. 11.00, hver søndag i en av kirkene våre. Jeg vil bare føye til at i den siste episoden av Jesusfarmen blir vi alle spurt om å være deltakere. Alle trengs for oppgavene er mange og må fordeles mellom oss, slik som det står skrevet i en av våre salmer:

-“Å så, og å plante det andre skal høste, å gi og å tilgi, å løfte og bære, å lege og pleie, å åpne en dør til Guds rike.” Salmer-97, nr 173. Britt G. Hallqvist/ Arve Brunvoll.

Nå er det tid for ettertanke, skal du ikke melde deg på til neste episode du også? Det er faktisk aldri for sent! Gud har dessuten gitt alle deltakerne løfte om en helt ny farm, hvor rettferdighet bor.

***************************************************************

Noen og mannen i speilet

 Av Sjur H. Askjer, menighetsleder i Revtetal menighetAnsatte - Askjer Sjur Henrik

 Hyggelig lag
Jeg var i et kjempehyggelig selskap. Ulike typer mennesker. Deilig mat og god drikke. Bordet var pyntet og det var fyr på peisen. Noen hadde tatt initiativ og tatt jobben med å stelle i stand. 

Skitur
Terskelen var høy for å komme ut den dagen for små og store syntes diverse skjermer og varmen inne fristet mer. Men etter en halv times pakking, ordning og overtalelser, kom vi oss ut.  Sansene åpnet seg. Frisk luft, vakkert lys, godt føre og oppmuntrende vennskap. Noen hadde invitert med på tur. 

Leir
Ørf ørf. Tenåringsspråk og kan bety: ”Jada masa” evt. ”kanskje jeg gjør det om jeg får tid…lyst”. I dag sa han faktisk hele: ”det var kjempebra”. Han hadde vært på leir. Kule folk, bra opplegg og trygge voksne hadde gjort helga til mer en ørf, ørf. Noen hadde satt av tid til å lage leir for tenåringer. 

Gitt hjelp
Landsbyen hadde vært full av fulle menn, triste koner og barn, av gjørme og mygg. Nå noen år senere, er det bygget en skole, en buss kjører mennene til jobb, og veiene mellom husene er grøftet. Nå er de stolte av landsbyen sin. Noen hadde gitt hjelp til selvhjelp. 

Gitt av sin tid
Et av barna i klassen var ikke så lett å like. Laget ofte bråk, fikk de andre til å grine eller bli usikre. Gradvis begynte noe å skje med ham. Han behøvde ikke ta hele plassen hele tiden lenger. Han virket tryggere. Noen hadde begynt å vise gutten litt godhet og gitt ham av sin tid. 

Noen investerer i vennskap, i barn og tenåringer, i kirke og organisasjon, i politikk og bistand. Noen vet at prisen for forandring er forpliktelse. Noen ser seg i speilet og sier: Ditt navn er Jeg og Jeg vil bidra 

Michael Jacksons sang ”Man in the mirror” handler om å bry seg, ikke late som man ikke ser, om at forandringen starter med mannen i speilet. 

Mannen i speiletAs I, turn up the collar on my
favourite winter coat
This wind is blowin' my mind
I see the kids in the street,
with not enough to eat
who am I, to be blind?
pretending not to see

I'm starting with the
man in the mirror
I'm asking him to change his ways
and no message could have been any clearer
If you wanna make the world a better place
Take a look at yourself,
and then make a cange

 

********************************

 

 

 

Gud i mitt bilde 

Vi hører eller leser ofte om mennesker som beskriver Gud i følgende ordlag: ”For meg er Gud…”, eller ”Min Gud er…” Kanskje er det bare en ubetenksom måte å formulere seg på.

Av Hilde Heitmann, trosopplærer i Re

Menighetsbald 2 2010 - Hilde Heitmann porterttFor gjennom disse ordene begrenser man i realiteten Gud til sin egen opplevelse av ham. Man åpner opp for at min Gud kan være annerledes enn din Gud. Èn sann Gud, fra evighet til evighet blir erstattet med min Gud, her og nå. I dette hører vi gjenklangen av postmodernismens relativisering av sannheten – det som er sant for meg er ikke nødvendigvis sant for deg. Alle må selv finne fram til sin sannhet. Og med dette oppheves sannheten.

Menneskelaget Gud
Er vi i vår søken etter min Gud i ferd med å oppheve ham? Hva skjer dersom jeg lykkes med å finne min Gud, en Gud jeg forstår og kan forutsi, en Gud som er logisk og går opp – som et regnestykke? Hva skjer da? Har jeg funnet Gud? Jeg er redd jeg heller har mistet ham. Og det jeg sitter igjen med er en avgud, en menneskelaget Gud, en Gud skapt i mitt bilde. En slik Gud kan jeg kontrollere, jeg kan få plass til ham i min egen bukselomme. Kanskje gir han meg trygghet, som en lykkestein.

Større enn fatteevnen
Hvem er Gud? Jeg vet ikke, ikke helt. Jeg vet at han har skapt meg i sitt bilde, derfor kjenner han meg bedre enn jeg kjenner meg selv. Derfor tilhører jeg ham. Jeg vet også at Gud har gitt seg til kjenne gjennom skaperverket og sitt ord, Bibelen. Der kan jeg finne ham, men jeg kan ikke gripe ham, ikke helt. For Gud er alltid større. Han er større enn skaperverket, og han er større enn det som får plass i en bok, selv Bibelen. Han er større en min fatteevne, han sprenger min forståelseshorisont. Han kan ikke fanges i et logisk system, han får ikke plass i noens bukselomme.

Større enn fornuften
Er ikke det deilig? Er det ikke trygt? Jo, det er uforutsigbart og til tider frustrerende, men først og fremst er det trygt. For det gir visshet om at det faktisk er Gud vi har med å gjøre, den sanne og evige Gud. Dersom Bibelen hadde talt om Gud på en måte som gjorde meg i stand til å forstå ham fullt ut, hadde sjansen vært stor for at de som førte Bibelen i pennen bare hadde konstruert en Gud som var lett og selge. Men heller ikke Bibelens forfattere satt med det fullstendige bildet av hvem Gud er, derfor nøyde de seg med å skrive ned det de hadde sett og hørt. Det gir meg tillitt til at det som står er sant, for det er ikke tilpasset menneskelig fornuft, det er større.

Gud søker mennesker
Kan vi leve i relasjon til en Gud vi ikke forstår? Forstår vi menneskene vi omgir oss med fullt ut? Det er neppe mulig, men etter å bli kjent med enkelte og forstå noe av hvem de er, kan vi leve i relasjon til dem likevel. Vi kan til og med elske, og la oss elske. Gud lar seg ikke forstå, men han lar seg kjenne. Han kom til jorden i en menneskekropp. Han levde sammen med menneskene og lot de bli kjent med ham. Da tiden var kommet for å forlate jorden og stige opp til himmelen for å gjøre i stand et sted for menneskene, sa han: ”dit jeg går vet dere veien.” Tomas sier til ham: ”Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?” Jesus sier: ”Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.” 

Veien til Gud går gjennom Jesus, gjennom det Jesus gjorde på korset. Men historien om Jesus er ikke først og fremst en historie om menneskets søken etter Gud, men om Guds søken etter mennesket. I Jesu seier på korset vant Gud menneskene tilbake til seg. Derfor er kanskje ikke det viktigste at vi har funnet Gud, men at Gud har funnet oss.

 

Se tidligere utgaver »
Linker
»
»
»
»
»
Kontaktinfo

Re Kirkekontor 
Revetalgata 10              
3174 Revetal

Tlf: 40 90 31 00
post@re.kirken.no

Åpningstider
Tirsdag - torsdag
10.00 - 14.00
Lunsjpause kl. 11:30 - 12:00
Kundepålogging

Brukernavn:

Passord:

Copyright © 2015 Re kirkelige fellesråd. Powered by KWeb fra kirkedata.no